Årets Vandretur 2020

Søndag 16. august arrangerer Nes og Helgøya historielag årets vandringstur.

Oppmøte på parkeringsplassen ved Stavsjø kirke kl.11.

Ole Huuse og Ludvik Hemstad er ‘kjentmenn’. I korte trekk vil vi gå

Penningrud ⇨ Berger ⇨ Rønningen ⇨ Myra (Skalmerud) ⇨ langsmed Stavsjøen ⇨ Rognstad ⇨ Skoldknapp ⇨ Prestrud ⇨ Hjelthøgda ⇨ Stavsjø kirke.

Dette er en lett rute på ca. 6 km, som stort sett går på veg eller traktorveg. Kafferast undervegs.

Det blir vel neppe månelyst, men dette var det eneste bildet jeg hadde av Stavsjø kirke.IMG_1889.jpeg

Nes Bygdebok ANDRE BIND, DEL 1 – Helgøya – 2020 – Hovinsholm til Svennerud 

Nes Bygdebok ANDRE BIND, DEL 1 – Helgøya – 2020 – Hovinsholm til Svennerud er nå klar for  prøvetrykk. 

I de neste ukene vil vi ta en siste runde med å lese korrektur før boka går i trykken for alvor, går til  innbinding og kommer i salg. 

Boka blir på litt over 550 sider. 

Den har flere nye kapitler og har blitt  oppdatert med hendelser og informasjon fra de siste 30 åra. 

Alle gardene og områdene har blitt dronefotografert og boka har fått en mengde nye fargebilder. 

Vi har rettet feilene som vi ble gjort kjent med var i den første utgaven. 

Genealogien har blitt oppdatert på flere linjer.  

Foreløpig har vi ingen pris på boka, men vi regner med at den vil ligge på ‘vanlig bygdebok-pris’. 

Så snart denne boka har gått i trykken begynner vi for alvor med den neste boka,  Svennerud til Kleven. Vi håper og tror at vi også klarer å få den ut før jul.

Det ville være til stor hjelp om de av dere som tror dere vil kjøpe boka kunne melde dere til Eva,  enten på

mobil 48 13 96 98 eller e-post emckenna31@gmail.com

IMG_4925

Årsmøte i Nes og Helgøya historielag 2020

Årsmøtet 2020 utsettes på ubestemt tid

Coronasmitten har nå også dessverre kommet til Ringsaker.  

Et enstemmig styre har derfor tatt en avgjørelse på at vi utsetter årsmøtet i

Nes og Helgøya historielag på ubestemt tid. 

 

Årsmøte i Nes og Helgøya historielag
Tirsdag 17. mars 2020 kl 19.00 i kaffestua på Bjørkvang, Helgøya.

Frasigelser av verv gis skriftlig til valgkomiteens leder Geir Weium innen 3. mars.
Saker til årsmøtet sendes formann Johan Melbye epost: johan@grefsheim.no

Historiker Signe Ingjerd Thorstad holder kveldens foredrag; «Øyinger og nesninger i krig – felttoget i Norge 1940.»

Kaffeservering. Alle er hjertelig velkommen.
Styret

Nes (og Helgøya) historielag 90 år

 Nes (og Helgøya) historielag fyller 90 år!
Vi burde ha bedt alle våre venner på 🎂 og 🍾 , men vi får nøye oss med litt historikk og litt ekstra snadder på slutten av denne posten. 
19. februar 1930 ble denne formålsparagrafen skrevet: 
”Nes og Helgøya historielag har til formål å fremme interessen for lokalhistorie og kulturvern i bygda – som er gamle Nes kommune.
Laget skal arbeide for å samle og ta vare på alt som har betydning for bygdas historie og som kan fortelle om folks levevilkår gjennom tidene.”
Å få laget en minnestein til bondehøvdingen Halvor Hoel var den første store jobben Nes historielag påtok seg. Bautaen ble reist på grava til Halvor Hoel på Nes kirkegard i 1934. Historielaget er ansvarlig for stellet av grava.
Lagets viktigste oppgave fra starten av var utgivelsen av Nes bygdebok. Den var egentlig tenkt utgitt i to bind; Bind 1 med generell historie. Bind 2 med gards- og slekts-historie. Det skulle ta  over 47 år fra den første bygdeboka kom ut, til den første av gards og slektshistoriebøkene var klar. Hovedaktiviteten på 1990-tallet var å samle inn penger for å få råd til utgivelsen av de 4 bøkene.
1943 ble Nes bygdebok Gardshistorie Bind I, del 1 publisert
og i 
1944 Nes bygdebok Gardshistorie Bind I, del 2.
Stoff til gards og slektshistorien ble samlet trutt under flere forskjellige redaktører. 
Fra 1984 tok Gunhild Kolstad over som forfatter og redaktør og  det ble stor framdrift i arbeidet. 
I 1990 kom Nes bygdebok Bind II Del 1 (Helgøya) ut. 
I 1995 Nes bygdebok Bind II Del 2 (Østfjerdingen).
I 2000 Nes bygdebok Bind II Del 3 (Midtfjerdingen).
I 2004 Nes bygdebok Bind II Del 4 (Nordfjerdingen).
I 1995 ble boka ‘Kirker i Ringsaker’ gitt ut i samarbeid med historielagene i Brøttum, Furnes, Ringsaker og Veldre. 
(Redaktører var Egil Enemo og Trond Røhnebæk)
I 2012 ga laget ut ‘Kirkene i Nes sogn på Hedemarken’ 
(Redaktør Gunhild Kolstad).
Årbøkene «Nes og Helgøya» har blitt utgitt hvert år fra 1977, bortsett fra 1988/89 som ble til én bok. (I
Laget hadde blitt liggende i dvale i 16 år fra 1952.
Jan E. Mellbye (f.1913 – d.2009) var ildsjelen som fikk Nes historielag på fote igjen og fikk satt igang bygdebokarbeidet etter dvalen.
Gunhild Kolstad (f.1935 – d.2017) er lagets eneste æresmedlem.
Andre saker som historielaget har tatt grep om:
2008 – “Skolesamlinga” i stabburet på Sund består av mange og interessante gjenstander fra de nedlagte barneskolene på Nes; Stavsjø, Årengen, Dæhli, Hagelund og Helgøya.  Samlinga kan besees etter avtale i stabburet på Sund på Helgøya. (På stabburet er det også tatt vare på diverse gjenstander etter guttehjemmet Toftes Gave. Tidligere formann og et nåværende styremedlem er omvisere, også etter avtale).
2010 – Nes og Helgøya historielag var med og fikk satt opp en byste av maleren Peder Balke ved Helgøya kirke.
I 2016 -17 tok historielaget aktivt del i Ringsaker kommune sin Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. 
I 2019 fikk laget satt opp en informasjonstavle ved Peder Balke-bysten.
Og snadderet jeg lovet dere?
En dialektprøve fra Nes, lest inn av Osvald Bye i 1946

Anna fra Russland fikk sporet opp den første flyktningen på Helgøya

Jan Rune Bakkelund 

31.mai 2019

112 år etter at Andrej Belokopitoff flyktet fra Russland, fikk slektninger nyheten om at han hadde hatt noen gode år på «livets høst» på Helgøya.

Andrej var 30 år gammel da Bolsjevikpartiet anført av Lenin tok makten ved den russiske revolusjon i 1917. Han bodde i Chita Oblast, ikke så langt fra den kinesiske grensen, og bestemte derfor å flykte østover. Det var siste gang familien var i kontakt med russeren som i 1959 kom til Granlien på Helgøya. Stedet var i perioden 1954 til 1983 bolig for øst-europeiske krigsflyktninger.

IMG_2306.jpeg

Fikk kontakt i påsken
Påskeaften 2019 møtes fire spente personer på Helgøya for å snakke via «videotelefon» med Andrejs slektning, Anna. Kontakten hadde blitt opprettet etter at Nes og Helgøya historielag hadde fått mail fra Anna.
En av de fire rundt bordet var Eva McKenna som i 2007 tok bilder av flyktningenes 32 gravsteder, og deretter gjorde dem søkbare på «Slekt og Data» sine hjemmesider under søkbare gravminner. I 12 år har hun ventet på at noen av flyktningenes slektninger skulle ta kontakt. De tre andre rundt bordet var Karin Olssøn, Liv Økseter og Anne Karin Witchen. De to sistnevnte hadde jobbet sammen på Granlien og hadde ikke sett hverandre siden 1983. Nå var øyeblikket der da de skulle fremkalle gamle minner.
– Javisst husker jeg Belokopitoff, sa flere av dem som jobbet på Granlien.
– Hver dag jeg kom på jobb, så kom Andrej ut på trappa og gjorde korsets tegn. Jeg vet den dag i dag ikke om han velsignet meg eller forbannet meg, sa Arne Grimsrud som jobbet på Granlien til Eva McKenna.
Anna Belokopitova ble utrolig glad for å ha funnet sporene etter oldebroren til sin far. Og hun er utrolig takknemlig for at gravstedet hans fortsatt er inntakt, det var en veldig positiv overraskelse. Mari Elise Bergli ved Ringsaker kirkelige fellesråd, forteller at gravstedet på Helgøya holdes i hevd fordi fellesrådet mener det er viktig å ta vare på historien.
Etter videosamtalen mellom Helgøya og Anna i Russland, startet jakten på bilder av Andrej. Det skulle vise seg å bli en særdeles vellykket jakt.
– Jeg har en bok som er gitt ut av Flykningerådet, sa Karin Olssøn. Og tror du ikke at den som står og poserer foran Granlien er Andrej Belokopitoff.

Filmavisen
Eva McKenna får ikke sove den kvelden de har funnet bildene av Andrej. Hun vet at Filmavisen hadde en film om flyktninger i 1959, kunne Andrej være der?
– Jeg hadde forventet å kanskje se Andrej blant en mengde flyktninger, sa Anna. Men i Filmavisen er det nærbilder av russeren som var en av to flyktninger som Filmavisen fulgte fra Hong Kong til Fornebu og Norge.
Det antas at Andrej levde et tilnærmet normalt liv i Kina inntil Mao Zedong kom til makta ved den kinesiske borgerkrigen i 1949. I årene etter borgerkrigen har han sikkert tilbrakt i forskjellige leire hvor det var kummerlige forhold. På grunn av sin alder og helse ble han omtalt som «minusflyktning» da Flyktningehjelpen i 1959 hjalp han og 55 andre flyktninger å reise fra Hong Kong til Europa hvor Nice i Frankrike var første stoppested. 50 timer tok flyturen. Noen av flyktningene måtte bæres ombord i flyet på grunn av skrantende helse.
Norge, Danmark og Sverige tok hver imot to «minusflyktninger» høsten 1959. For Andrej gikk reisen til Granlien på Helgøya. Han ble boende på¨Granlien til han døde i 1981, i en alder av 94 år.
Granlien hadde i 1965 besøk av FNs høykommisær for flyktninger, prins Sadruddin Aga Khan. Han hadde besøkt mange flyktningleire/boliger, men sa i ettertid at dette var første gang han hadde følelsen av å ha besøkt et «hjem».
I 1979 besøkte dronning (da kronprinsesse) Sonja Granlien.
Hvis noen har bilder eller historier om Andrej Belokopitoff, så ta kontakt med Eva McKenna eller Jan Rune Bakkelund i en mail.

Søk opp – Filmavisen 22.oktober1959 –  så kan dere se Andrej på reisen fra Hong Kong til Granlien.

Kart over Helgøya 1806

Dette Schindstad-kartet fra 1806 av Helgøya er nå til salgs hos Nes og Helgøya historielag.
Kartet er trykket på H-Mühle 190g William Turner akvarellpapir og med Gicléetrykk.
Giclée er den mest avanserte digitale kunsttrykk prosess som finnes, og omfatter både digitalisering av originale verk, digital etterbehandling og selve trykkingen.
Helgøyakartet er i farger (!), utrolig vakkert og ikke minst tydelig, mye tydeligere enn det virker på skjermen.
Kartet koster kr. 500, som er omtrent det det har kostet historielaget.
Selve kartet måler 32x32cm; hele “arket” måler 40x40cm.
Kontakt historielaget så leverer vi i nærmiljøet!
Stor takk til Inger Christine Årstad og Terje Syversen for all hjelp.

 

fullsizeoutput_9158