Anna fra Russland fikk sporet opp den første flyktningen på Helgøya

Andrej var 30 år gammel da Bolsjevikpartiet anført av Lenin tok makten ved den russiske revolusjon i 1917. Han bodde i Chita Oblast, ikke så langt fra den kinesiske grensen, og bestemte derfor å flykte østover. Det var siste gang familien var i kontakt med russeren som i 1959 kom til Granlien på Helgøya. Stedet var i perioden 1954 til 1983 bolig for øst-europeiske krigsflyktninger.

Fikk kontakt i påsken
Påskeaften 2019 møtes fire spente personer på Helgøya for å snakke via «videotelefon» med Andrejs slektning, Anna. Kontakten hadde blitt opprettet etter at Nes og Helgøya historielag hadde fått mail fra Anna.
En av de fire rundt bordet var Eva McKenna som i 2007 tok bilder av flyktningenes 32 gravsteder, og deretter gjorde dem søkbare på «Slekt og Data» sine hjemmesider under søkbare gravminner. I 12 år har hun ventet på at noen av flyktningenes slektninger skulle ta kontakt. De tre andre rundt bordet var Karin Olssøn, Liv Økseter og Anne Karin Witchen. De to sistnevnte hadde jobbet sammen på Granlien og hadde ikke sett hverandre siden 1983. Nå var øyeblikket der da de skulle fremkalle gamle minner.
– Javisst husker jeg Belokopitoff, sa flere av dem som jobbet på Granlien.
– Hver dag jeg kom på jobb, så kom Andrej ut på trappa og gjorde korsets tegn. Jeg vet den dag i dag ikke om han velsignet meg eller forbannet meg, sa Arne Grimsrud som jobbet på Granlien til Eva McKenna.
Anna Belokopitova ble utrolig glad for å ha funnet sporene etter oldebroren til sin far. Og hun er utrolig takknemlig for at gravstedet hans fortsatt er inntakt, det var en veldig positiv overraskelse. Mari Elise Bergli ved Ringsaker kirkelige fellesråd, forteller at gravstedet på Helgøya holdes i hevd fordi fellesrådet mener det er viktig å ta vare på historien.
Etter videosamtalen mellom Helgøya og Anna i Russland, startet jakten på bilder av Andrej. Det skulle vise seg å bli en særdeles vellykket jakt.
– Jeg har en bok som er gitt ut av Flykningerådet, sa Karin Olssøn. Og tror du ikke at den som står og poserer foran Granlien er Andrej Belokopitoff.

Filmavisen
Eva McKenna får ikke sove den kvelden de har funnet bildene av Andrej. Hun vet at Filmavisen hadde en film om flyktninger i 1959, kunne Andrej være der?
– Jeg hadde forventet å kanskje se Andrej blant en mengde flyktninger, sa Anna. Men i Filmavisen er det nærbilder av russeren som var en av to flyktninger som Filmavisen fulgte fra Hong Kong til Fornebu og Norge.
Det antas at Andrej levde et tilnærmet normalt liv i Kina inntil Mao Zedong kom til makta ved den kinesiske borgerkrigen i 1949. I årene etter borgerkrigen har han sikkert tilbrakt i forskjellige leire hvor det var kummerlige forhold. På grunn av sin alder og helse ble han omtalt som «minusflyktning» da Flyktningehjelpen i 1959 hjalp han og 55 andre flyktninger å reise fra Hong Kong til Europa hvor Nice i Frankrike var første stoppested. 50 timer tok flyturen. Noen av flyktningene måtte bæres ombord i flyet på grunn av skrantende helse.
Norge, Danmark og Sverige tok hver imot to «minusflyktninger» høsten 1959. For Andrej gikk reisen til Granlien på Helgøya. Han ble boende på¨Granlien til han døde i 1981, i en alder av 94 år.
Granlien hadde i 1965 besøk av FNs høykommisær for flyktninger, prins Sadruddin Aga Khan. Han hadde besøkt mange flyktningleire/boliger, men sa i ettertid at dette var første gang han hadde følelsen av å ha besøkt et «hjem».
I 1979 besøkte dronning (da kronprinsesse) Sonja Granlien.
Hvis noen har bilder eller historier om Andrej Belokopitoff, så ta kontakt med Eva McKenna eller Jan Rune Bakkelund i en mail.

Søk opp – Filmavisen 22.oktober1959 –  så kan dere se Andrej på reisen fra Hong Kong til Granlien.