Årets vandringstur med Historielaget

Nes og Helgøya historielag – 7. mai 2017 Vandringstur til Hovinsholmen.

Referat v/ Solveig A Torp og Lars Hasle.

Oppstart og parkering ved kyllinghuset på Hovelsrud kl 12.00. Bra oppmøte med 45 personer. Vandringen gikk vegen nedover langs Hovelsrud mot Mjøsa til Kvalstua, der Eva McKenna ønsket velkommen til årets vandringstur. Wilhelm Olssøn fikk ordet og fortalte om slekta på garden Hovelsrud og historien rundt Kvalstua.

Bror til legenden Halvor Hoel som het Jacob kjøpte Hovinsholm i år 1800. Han var løytnant og ble stortingsmann 1817-1820. Jacob Hoel og kona Anne Marie kjøpte garder på Helgøya til alle fire barna sine: Augusta f.1805 fikk Kjeldsrud, Tolle Peder f. 1807 overtok Hovinsholm, Pauline f. 1810 fikk Grimsrud og yngstemann Nils f. 1813 fikk Hovelsrud med Kamperud, og ble eier av garden etter farens død i 1848.

Nils ble gift med Karoline Olsdatter, som opprinnelig stammet fra Kapellstøen. De hadde flere barn. Eldste sønnen Jacob, som var rittmester, overtok Hovelsrud. Han var imidlertid ugift og barnløs og overlot Hovelsrud til søstersønnen Karl Olssøn.

Kvalstua ble fradelt Hovelsrud i 1911 til Leonore Bredal Olssøn som var søsterdatter til Jacob Hoel på Hovelsrud. Leonore og mannen Jon Dybwad brukte Kvalstua som feriested. Det gamle huset på Kvalstua er en kuriositet, dekorert utvendig på veggen med et eventyr av Asbjørnsen og Moe. Det sies å være malt av Theodor Kittelsen i 1929. Tidligere statsarkivar Per-Øivind Sandberg har vært og sett på dette veggmaleriet og skrevet om det.

Wilhelm Olssøn fortalte videre at det under krigen i tiden 1943-1944 var et hemmelig radiorom her på eiendommen. Det var Wilhelm Dybwad, sønnen til Leonore og Jon Dybwad som drev sambandsopplæring i motstandsarbeidet under krigen.
Wilhelm fortalte om denne «brønnen» som var blitt gravd, men at man ikke fant vann der. Den ble gravd ut og fungerte som en «hemmelig bunker» i det illegale arbeidet under krigen. Wilhelm Dybwad ble seinere bofast i Kvalstua resten av livet og mange nesninger og øyinger hadde kjennskap og omgang med «Dybben».

Fra Kvalstua gikk følget stien videre over bekken og gjennom skogen langs eiendommen Helskjær, som tilhørte Hovinsholm, videre stien og derfra over til Hovinsholmen som det var mulig å besøke til fots nå mens det var lav vannstand.

På holmen slo vi oss ned på en åpen plass ved vannkanten og ble ønsket «velkommen til paradiset Hovinsholmen» av Ane Hoel som var turlos her ute for anledningen. Hun hadde vokset opp og bodd like ved. Hun fortalte at det i forhistorisk tid har ligget en tingplass akkurat her, på dette unike stedet som hun sa. Her har det vært tidlig bosetting. Etter istiden bosatte folk seg her, på en øy i innlandshavet, her var mat og det man trengte, jorda var fruktbar og fisk i vannet.

«Tinget» var sentralt den gang, der folk kom sammen og lagde felles regler som de skulle huske og etterleve. Her på holmen var det en naturlig plass for å holde ting. Tinget ble gjerne lagt til steder der det ikke var dyrket mark, ofte på en ubebodd øy.

Fra ca. 800-tallet ble det etablert større ting for regionen. Ane sa at dette er utrolig interessant hvis det stemmer. Professor i arkeologi Frode Iversen uttalte under siste årsmøte i historielaget at Hovinsholmen kan ha vært plassen for et stort regionalt ting, men har ennå ikke funnet ut av dette med sikkerhet.

Det ble uten tvil et historisk sus over kafferasten vår på «tingplassen».

Ane fortalte videre om «Kongshaugen» som ligger litt lenger inne på holmen. Myten om denne beskrives i Snorre kongesagaer. Halvdan Svarte var i et voldsomt slag på det som kalles «Mannlausa», med en grusom manneslakting. Snorre skriver at haugen er stor, og ifølge Jakob Hoel inneholdt den en «kassegrav», tilsvarende grav som er funnet i Sverige. I 1814 foretok Hoel en utgravning av funn her, som benrester, brynjer og jernredskap, og sendte noe inn til Selskabet for Norges Vel. Men mye av dette materialet forvitret da det kom i kontakt med luft.

Vikingutstillingen, ved kulturhistorisk museum er så flott at den anbefales, sa Ane. Har blant annet glassperler fra Gaalaas og brosje fra Bye(?)

Ane mente det var nokså sikkert at graven her var blitt utsatt for plyndringer i kristen tid, og på grunn av slike plyndringer er det lite med funn på Hovinsholmen.

«Kongshaugen», eller gravhaugen på Hovinsholmen, fra omkring år 500 er blitt fylt igjen i senere tid med masse.

Ane fortalte at siden holmen ikke er fredet, i så fall ville det vært en fordel med informasjon om at dette er et fredet område. Slik det er nå, har hun selv drevet «renovasjon» og fjernet søppel og holdt i stand slik at det ser fint ut. Folk har mer respekt for det som er fredet og ryddig.

Eva McKenna takket Ane Hoel og overrakte en hilsen fra historielaget.

Turen gikk videre opp til «Holmgangsringren», et sted der to og to personer bakbundet til hverandre kjempet om å stikke den andre ihjel.

Turen gikk videre for å se på der «karpedammen» som har ligget. Den var tørr nå. Derfra videre opp den bratte skråningen til «kongshaugen».

x) iflg wikipedia:
Jacob Nielsen Hoel 1775-1847 (bror til bondehøvdingen Halvor Hoel) løytnant og stortingsmann, kjøpte Hovinsholm. Han kjøpte også flere store garder i nærmeste omegn: Kjelsrud i 1812, Hovelsrud med Kamperud i 1821 og Grimsrud i 1841 – og han flerdoblet kornavlingen på Hovinsholm og satset også på potetavling. Han ble gift med Anne Marie Tollesen, en fjern slektning. De fikk 4 barn: Augusta Hoel, Tolle Peder Hoel, Pauline Hoel og stortingsmann Nils Hoel. Gardene ble delt mellom disse barna etter hans død slik: Tolle fikk Hovinsholm, Nils fikk Hovelsrud, Pauline fikk Grimsrud og Augusta fikk Kjelsrud